En sammenfatning om økologiske konsekvenser av økt uttak av hogstavfall

Mange nordiske land har et mål om å øke andelen av fornybar energi i deres totale\nenergisammensetning. Bruken av hogstavfall fra heltreuttak (HTU) er en vanlig praksis i Sverige og Finland. I Norge har tiltaket blitt testet og er fortsatt under testing. Det forventes at tiltaket kommer til å øke betydelig i Norge de neste 10-20 årene. For at Norge skal kunne\noppnå sin målsetning om reduserte klimagassutslipp og forpliktelser i henhold til\nKyotoprotokollen og EU (20-20-20 målet), er nasjonale og internasjonale rammebetingelser og virkemidler viktige. Målet om å øke bruken av bioenergi i Norge med inntil 14 TWh innen 2020 vil øke behovet for biomasse fra skogen, og det er hogstavfallet i form av GROT\n(greiner og topper) som blant annet gir nye satsingsmuligheter på bioenergi (i hvert fall i\nnærmeste framtid). Denne oppgaven har tatt sikte på å sammenfatte eksisterende kunnskap om de generelle økologiske effektene ved høsting av greiner og topper fra granskog, dvs. påvirkninger på tilførselen av næringsstoffer og organiske materialer i jorda, så vel som på\nbiomangfoldet (insekter og bunnvegetasjon), overflatevann (buffersone), foryngelse og\nskogproduksjon. Denne oppgaven bygger på nasjonale og internasjonale utredninger og anbefalinger fra boreale og tempererte land som har et mer eller mindre likt klima og skogsmiljø som Vestog Øst-Norge (dvs. land som Sverige, Storbritannia, Canada, USA, Finland og Irland). Resultatene er blitt satt opp mot hverandre, og blitt drøftet og vurdert for å se om de kan gi grunnlag for å lage en modell hvor HTU kan utføres på en økologisk forsvarlig måte. I tillegg\nkan resultatene brukes til å produsere anbefalinger for en bærekraftig forvaltning av den norske skogen. Det ble funnet at siden en stor del av næringsstoffene i trærne er i nåler og greiner, vil\nfjerning av GROT ved HTU redusere tilførselen av næringsstoffer og organisk materiale til jorda. Kjøreskader ved terrengtransport kan være med på å øke tapet av næringsstoffer ved\njorderosjon. På lang sikt kan disse påvirkningene øke risikoen for fremtidig ubalanse i jordas næringsinnhold og dermed kunne redusere skogproduksjonen, samt medføre endringer i artssammensetning og biologisk mangfold (BM) i skogen. Omfanget av disse prosessene vil variere med jordtype og klimatiske forhold. Foreløpig er det lite kunnskap om hvilke faktorer som bestemmer de kontrasterende effektene funnet i felteksperimenter med økt\nbiomasseuttak, eller hvordan variasjon i de kontrollerende faktorene vil påvirke den\nlangsiktige bærekraften i området. Det blir også argumentert for at norske anbefalinger må sees i tråd med internasjonale anbefalinger for å se hva som må utdypes mer ut i fra de eksisterende retningslinjene.\nDet ble konkludert med at de eksisterende norske retningslinjer samsvarer med flere\nav de utenlandske retningslinjene for effektkategoriene buffersonen og biologisk mangfold. For effektkategoriene terrengskader, næringstap samt næringstilførsel trengs dog utfylling. Many Nordic countries have a goal of increasing the share of renewable energy in their\noverall energy mix. The use of logging residues from whole-tree harvesting (WTH) is a common practice in Sweden and Finland. In Norway, the method has been tested and is expected to increase significantly over the next 10-20 years.\nIf Norway is going to achieve its goal of reducing greenhouse gas emissions and\ncommitments under the Kyoto Protocol and the EU (20-20-20 goals), national and\ninternational frameworks and instruments are important. The goal of increasing the use of bioenergy in Norway with up to 14 TWh by 2020 will increase demands for biomass from the forest, and it is the logging residues in the form of brash which have the greatest potential to provide new investment opportunities in bioenergy.\nThis study will survey existing knowledge on the overall effects of harvesting of the\nbranches and tops of Norway spruce, i.e impacts on the supply of nutrients and organic matter in soil, as well as on biodiversity (insects and ground vegetation), surface water (the buffer\nzone), regeneration and forest production.

Récupéré en direct depuis OpenAlex et désinversé. Les résumés ne sont pas conservés dans cette base de données : les index inversés représentent 8,6 Go des 9,3 Go de texte de la base, et le serveur dispose de 13 Go libres.