Fuktindekser som hjelpemiddel i fuktprosjektering

Det siste århundret har årsmiddeltemperaturen i Norge steget med omtrent 1°C på grunn av klimaendringer og dette har også ført til hyppigere og kraftigere nedbør. Hovedårsaken til fuktskader i yttervegger i Norge i dag skyldes nedbørspåkjenning. Et varmere og våtere klima vil få store konsekvenser for andelen fuktskader i bygninger i fremtiden dersom det ikke innføres ytterligere tiltak for klimatilpasning i dagens fuktprosjektering. I mål om klimatilpasning er klimaindekser ansett å være et nyttig verktøy. I dag er slagregnindeksen (I_Θ) og råteindeksen (SI) allerede kjent i Norge. I Canada er det utviklet en fuktindeks, Moisture index (MI), som er satt sammen av luftens tørkepotensiale (DI) og fukttilførsel (WI). MI er anvendt i bygningsregelverket i Canada og det er derfor ønskelig å vurdere om den kan anvendes i den norske fuktprosjekteringen. \n\nI denne masteroppgaven er I_Θ, SI og MI beregnet basert på klimaparametere i Moisture Design Reference Year (MDRY) for 12 byer i Norge for å vurdere hvordan MI rangerer klima sammenlignet med de to andre fuktindeksene. Disse klimaparameterne er de samme som er anvendt i fuktsimuleringsprogrammet WUFI Pro. MI utledes basert på 5 ulike måter å normalisere indeksen på. Sensitivitetsanalyser er brukt for å belyse forskjellene mellom fuktindeksene. Det gjennomføres fuktsimuleringer av responsen til en ett-trinnstettet pusset fasade mot verste fasaderetning for slagregn for seks ulike byer i WUFI Pro. Simuleringene gjennomføres med og uten fuktkilde for gjennomtrenging for slagregn. To utvalgte fuktindikatorer; gjennomsnittlig vanninnhold (VI) i OSB-platen midt i veggen og muggvekstindeksen (MuI) i ytterkant av platen benyttes til å rangere responsen til ytterveggen. Disse sammenlignes mot fuktindeksenes rangering av byer. I tillegg er beregningsgrunnlaget MDRY klimafilene vurdert opp mot normalperioden 1961 – 1990 og 1991 – 2020 for å vurdere endring i ekstremitet i fuktdimensjoneringsårene.\n\nBeregningene viser at valg av normalisering og hvordan MI defineres har stor innvirkning på rangeringen av klimapåkjenninger i byer. Blant de fem valgte måtene å utlede MI, vil MIs rangering der fukttilførselen settes lik verste fasaderetning mot slagregn ha best korrelasjon med rangeringen til de to fuktindikatorene i simuleringene. I_Θ alene viser seg å ha best korrelasjon med fuktindikatorenes rangering. Det største avviket i MIs rangering sammenlignet med de to andre fuktindeksene, er rangeringen av kalde klima. Karasjok rangeres høyere blant de 12 byene basert på MI enn SI og I_Θ. Dette skyldes at luft med lave temperaturer har liten evne til å oppta vanndamp og derfor har dårligere tørkekapasitet. På grunn av klimaendringer de siste tredve årene er MDRY klimafilene som er benyttet i dagens fuktprosjektering mindre ekstreme sammenlignet med den nyeste normalperioden. \n\nBasert på analysene i oppgaven synes det ikke at MI tilfører fuktprosjekteringen noe utover det I_Θ og SI allerede gjør i dag. Det anses som viktigere å fokusere på å oppdatere både MDRY klimafilene og I_Θ som i dag er basert på perioden 1961 - 1990. I tillegg burde det utvikles klimapåslag for I_Θ for å ta hensyn til fremtidige klimaendringer.

Récupéré en direct depuis OpenAlex et désinversé. Les résumés ne sont pas conservés dans cette base de données : les index inversés représentent 8,6 Go des 9,3 Go de texte de la base, et le serveur dispose de 13 Go libres.