We Want it That Way: The Acculturation of Muslims in Multicultural and Pluralistic Societies from Minority and Majority Group Perspectives

Siden angrepene mot USA i 11. september 2001, har forholdet mellom majoritetsgruppemedlemmer og muslimske minoriteter i vesten fulgt en sirkel av anti-muslimske og anti-vestlige holdninger. I mange vestlige land har media og offentlig debatt skildret muslimers tilstedeværelse og deres religiøse praksis som uforenlig med vestlige demokratiske stater, som har gitt opphav til sosial eksklusjon, mistillit og mistro mot muslimer. Dette stadig mer anti-muslimsk klima oppfattes og oppleves av muslimske minoriteter som en trussel mot deres religiøse kultur og sosiale kategorisering som muslimer. Følgelig har dette fikk noen muslimer til å distansere seg og i noen tilfeller løsrive seg fra samfunnet, gi opphav til anti-vestlige følelser og oppførsel i form av radikalisering og voldelig ekstremisme. Som et resultat negative synspunkter mot det muslimske samfunnet blant majoritetssamfunnet ar forsterket. Basert på disse argumentene har denne oppgaven som mål å omfattende undersøke forholdet mellom muslimske minoriteter og deres samfunn. Denne oppgaven undersøker intergruppeforhold gjennom akkulturasjon, ved å se på religiøse og majoritetssamfunnskulturer. De underliggende elementene i det anspente forholdet blir undersøkt ved bruk av intergroup threat theory, intergroup emotions theory og perspektiver fra koalisjonell psykologi. Hovedmålene for denne oppgaven er todelt: 1 ) Denne oppgaven søker å undersøke prosessen med akkulturering hos muslimske minoriteter og de underliggende faktorene som påvirker forholdet til majoritetssamfunnet fra et muslimsk minoritetsperspektiv. 2 ) Den har til hensikt å undersøke hvordan akkultureringsprosessen til muslimer oppfattes av majoritetssamfunnet og hvordan denne oppfatningen påvirker intergruppeforhold i deres respektive samfunn. Forskningsdata i denne oppgaven er hentet fra tre studier utført i tre forskjellige land: Norge, Storbritannia og Canada, og blant fire forskjellige grupper: muslimer i Norge og Storbritannia, og de britiske og kanadiske majoritetsgruppemedlemmene.\n\nPaper 1 tar det muslimske minoritetsperspektivet og undersøker hvorfor trussel oppfatninger fra majoritetssamfunnet kan føre til høyere voldelige atferds intensjoner blant muslimer basert på distinkte akkulturasjonsorienteringer. Den tester antagelsen i to utvalg som består av norske (N = 253) og britiske muslimer (N = 194). Resultatene indikerer at jo mer norske muslimer oppfatter realistisk trussel, jo mer voldelige atferds intensjoner de viser, men dette forholdet er ikke mediert av akkulturering. Blant britiske muslimer, mainstream akkulturasjonsorientering er relatert til mer voldelige intensjoner, mens trussel ikke er det. I begge utvalg symbolsk trussel er assosiert med mer støtte for muslimsk militær vold og dette forholdet er mediert av religiøs akkulturering i Storbritannia. Symbolsk trussel er knyttet sammen med mindre personlige intensjoner om å begå vold i Storbritannia, mediert av religiøse akkulturasjon. Komplementære analyser som beregner akkulturasjonsstrategier indikerer det assimilerte, og til en viss grad integrerte, muslimer i begge land har en tendens til å vise det høyeste voldelige atferds intensjoner. Derimot viser separerte individer det høyeste nivået av støtte til muslimsk militær vold.\n\nPaper 2 er forhåndsregistrert eksperimentell forskning, som undersøker den formidlende rollen til oppfattet (ill)lojalitet av britiske muslimer som underliggende prosess med intergruppe forholdet mellom muslimer og majoritetssamfunnet fra en majoritetsgruppe perspektiv. 334 ikke-muslimske hvite britiske deltakere i studie 1 og 810 i studie 2 ble spurt å indikere deres akkultureringsforventninger overfor muslimer. De var da tilfeldig tildelt å lese en tekst som beskrev muslimer i en fiktiv by som enten (a) vedlikeholde deres religiøse kultur eller (b) tilegne den mainstream britiske kulturen, eller de leser ( c ) en nøytral kontrolltekst. Som forventet, i studie 1, da muslimer ble presentert for å opprettholde deres religiøse kultur, reduserte tilliten sammenlignet med kontrollgruppen. Motsatt, når muslimer ble beskrevet å tilegne mainstream-kulturen, økte tilliten mens støtten til overvåking av muslimer ble redusert. Begge effektene ble formidlet av oppfatningen om at muslimer var illojale eller lojale mot Storbritannia i begge studiene. Oppfattet lojalitet til sin religiøse gruppe viste ikke betydelig effekt. Vi repliserte disse funnene i studie 2. I tillegg resultater viser at det å beskrive muslimer som å opprettholde sin religiøse kultur reduserte tilliten og økte støtte til overvåking spesielt blant deltakere som forventet muslimer til å gi opp sin religiøse kultur. Moderasjonsanalyse viste at disse effektene var delvis formidlet av opplevd lojalitet til Storbritannia.\n\nPaper 3 tar også en majoritetsgruppe perspektiv og vurderer eksperimentelt effekten av Muslimers akkulturasjonsstrategier som oppfattet av majoritetsgruppen og hvordan den påvirker sosial eksklusjon av og religiøs ergrelse mot Muslimer i Canada. Utvalget besto av 190 ikke-muslimske kanadiere. Resultatene viser at når muslimer ble sett på som assimilert i det kanadiske samfunnet, sosial eksklusjon av muslimer og religiøs ergrelse mot Muslimer reduserte. Videre medierer religiøs ergrelse assosiasjonen mellom Muslimers oppfattet akkulturasjonsstrategier og sosial eksklusjon bare når de var oppfattet som assimilert.\n\nAvslutningsvis bekrefter funnene fra denne oppgaven sirkelen av anti-muslim og anti-vestlig holdninger og oppførsel blant majoritetsgruppemedlemmer og den muslimske minoriteten i vestlige samfunn, påvirket av hendelser i fortiden. Denne oppgaven er relevant for muslimske ledere og organisasjoner som representerer muslimske minoriteter og majoritetsgruppen, organisasjoner som fokuserer på å utvikle og implementere politikk og programmer for sosial samhørighet, og de som jobber å motvirke fiendskap mot muslimsk minoritet og majoritetsgrupper.

Récupéré en direct depuis OpenAlex et désinversé. Les résumés ne sont pas conservés dans cette base de données : les index inversés représentent 8,6 Go des 9,3 Go de texte de la base, et le serveur dispose de 13 Go libres.