Forbruksundersøkelsen 2012: Dokumentasjon av datainnsamling, analyse av datakvalitet og beregning av frafallsvekter
Notice bibliographique
Résumé
Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2012 en ny Forbruksundersøkelse, etter et \nopphold i to år. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 1958, og har vært \ngjennomført hvert år i perioden 1973 til 2009.\nForbruksundersøkelsen kartlegger forbruksmønsteret til norske husholdninger. \nHovedformålet med undersøkelsen er å gi en detaljert oversikt over private \nhusholdningers forbruk. Den skal bidra i måling av samfunnsutviklingen og \nøkonomiske levekår. \nData ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema, dagbok (papir eller elektronisk) og \nkassalapper. Først ble det gjennomført et innledningsintervju på om lag 10 \nminutter. Deretter førte husholdningene oversikt over sine private utgifter i 14 \ndager. Føringen bestod i å samle kassalapper og å supplere dette med føring av \nutgifter i papir- eller elektronisk dagbok. Etter føringsperiodens slutt, ble det \ngjennomført et avslutningsintervju på om lag 50 minutter.\nTil undersøkelsen ble det trukket et utvalg på 7 000 husholdninger. Av disse var \n125 husholdninger utenfor målpopulasjonen og ble derfor utelatt. Dette skyldtes at \nhusholdningene var i utlandet for en periode på mer enn 6 måneder, eller bodde på \ninstitusjon. Bruttoutvalget utgjorde dermed 6 875 personer. \nEn føringsperiode i Forbruksundersøkelsen er på 14 dager. Da undersøkelsen går \nover ett år betyr det av vi har 26 ulike føringsperioder. I forbindelse med \nutvalgstrekkingen ble det fastlagt hvilken føringsperiode husholdningene skulle \nføre utgifter for. Føringsperiodene ble tildelt tilfeldig og på en slik måte at omtrent \nlike mange husholdninger skulle føre i hver periode. \nFeltperioden strakk seg over 15 måneder. Intervjuingen startet 1. desember 2011 og \nble avsluttet 1. mars 2013. Føringen av utgifter foregikk i perioden 1. januar til 31. \ndesember 2012. \nAv bruttoutvalget ble det oppnådd fullstendige intervju med 3 363 husholdninger, \neller 48,9 prosent. 587 husholdninger har delvis frafall. Dvs. at de mangler enten \navslutningsintervju, dagbok eller begge deler. Det betyr av 3 950 husholdninger, \neller vel 58 prosent har deltatt på innledningsintervjuet men vi har mistet dem \nunderveis.\nSvarprosenten varierer en del etter både alder på trekkpersonen, husholdningstype \nog landsdel. I husholdninger med trekkperson mellom 18 og 24 år er svarprosenten \nså lav som 38 prosent. Til sammenligning har godt over halvparten av \nhusholdningene med trekkperson mellom 45 til 66 år deltatt. Svarprosenten fordelt \netter husholdningstype varierer fra knappe 43 prosent for husholdninger med bare \nen person til vel 56 prosent for par uten hjemmeboende barn. Oslo kom dårligst ut \nav landsdelene med en svarprosent på bare 40 prosent. Trøndelag kom best ut med \nover 60 prosent svar.\nFor å vurdere om det er skjevheter i utvalget, har vi sammenlignet fordelingen i \nbrutto- og nettoutvalget for kjennemerkene husholdningstype, alder på trekkperson \nog landsdel. Vi fant noen avvik for alle kjennemerker, men alle avvikene ligger \ninnenfor ± 2,5 prosentpoeng. Det er justert for disse skjevhetene gjennom \nfrafallsvekting. \nOver en av tre husholdninger har forskjøvet føringsperioden med en eller flere \nperioder. Andelen forskyvninger er størst blant de som var trukket ut til å føre i \nferieperioder. Dette har ført til at antall førte dagbøker er lavt i sommermånedene \ntil tross for at frafallet ikke skiller seg negativt ut for de som ble trukket ut i disse \nperiodene. Skjevheter som følge av forskyvninger i føringsperioder og at frafallet \ner høyere i enkelte perioder av året og på enkelte dager, er også justert for gjennom \nfrafallsvektene.
Récupéré en direct depuis OpenAlex et désinversé. Les résumés ne sont pas conservés dans cette base de données : les index inversés représentent 8,6 Go des 9,3 Go de texte de la base, et le serveur dispose de 13 Go libres.
Comment cette classification a été obtenuedéplier
Prédiction distillée sur la base complète
Imitation des enseignantsNi prévalence calibrée, ni vérité terrain. Validation humaine à venir. Apprise à partir de 10 348 étiquettes directes de Codex et de 10 348 étiquettes directes de Gemma. Le mode candidate est l'union des têtes enseignantes seuillées; le consensus est leur intersection. Ces sorties portent le statut machine_predicted_unvalidated et ne sont ni des étiquettes humaines ni des étiquettes directes de modèles de pointe.
Scores Codex et Gemma par catégorie
| Catégorie | Codex | Gemma |
|---|---|---|
| Métarecherche | 0,005 | 0,000 |
| Méta-épidémiologie (sens strict) | 0,001 | 0,001 |
| Méta-épidémiologie (sens large) | 0,001 | 0,001 |
| Bibliométrie | 0,002 | 0,001 |
| Études des sciences et des technologies | 0,002 | 0,001 |
| Communication savante | 0,000 | 0,001 |
| Science ouverte | 0,003 | 0,003 |
| Intégrité de la recherche | 0,000 | 0,003 |
| Charge utile insuffisante (le modèle a refusé de juger) | 0,005 | 0,002 |
Scores machine (provisoires)
Les deux têtes enseignantes du modèle étudiant, lues sur ce travail. Un score ordonne la base pour la relecture; il n'affirme jamais une catégorie, et le statut de validation accompagne chaque rangée tel quel.
Scores de référence d'un modèle non mature (critères de maturité non atteints, 7 itérations). Un score ordonne; il n'affirme jamais une catégorie.
score_only:v0-immature-baseline · tel quel depuis la passe de notation : score_only signifie que le nombre peut ordonner les travaux, et qu'aucune étiquette de catégorie n'en découleClassification
machine, non validéePrédiction automatique; les deux têtes enseignantes s’accordent sur ce qui est montré ici.
Le détail, modèle par modèle et score par score, se trouve en fin de page sous « Comment cette classification a été obtenue ».