Russiske forbrukeres konsum av fisk og sjømat etter embargoen

The fishing industry in Norway is the second largest export industry, after the petroleum industry (SSB, 2016).Russia was from 2011 to 2013 Norway's largest export market; in 2013 a total of 295,000 tonnes of seafood worth a value of 6,534 billion was exported (Norges Sjømatråd, 2016).This changed sharply in 2014 when Russia, as a counter-reaction to the Western countries sanctions against them, introduced an embargo against countries such as the United States, Canada, Australia, the EU and Norway (Sundberg et al., 2014).This study addresses the research gap that exists around Russian consumption of Norwegian fish and seafood.Due to Russia's important role as importer of Norwegian seafood until the embargo in 2014, we want to investigate changes that have occurred in consumer behavior after the embargo, especially of Norwegian fish and seafood.Our research question is therefore:"To what extent were the Russian consumers' consumption of fish influenced by the embargo on Norwegian fish and seafood?" SammendragFiskerinæringen er den nest største eksportnæring etter petroleumsnæringen (SSB, 2016).Russland var fra 2011 til 2013 Norges største eksportmarked, hvor vi i 2013 eksporterte hele 295 tusen tonn sjømat til en verdi av 6,534 milliarder (Norges Sjømatråd, 2016).Dette endret seg brått i 2014 da Russland som en motreaksjon på de vestlige landenes sanksjoner mot dem, innførte en embargo mot land som USA, Canada, Australia, EU og Norge (Sundberg et al., 2014).Denne studien tar for seg forskningsgapet som eksisterer rundt russisk konsum av norsk fisk og sjømat.På grunn av Russlands viktige rolle som importør av norsk sjømat frem til embargoen i 2014, ønsker vi å undersøke endringer som har oppstått i forbrukeratferden etter embargoen, spesielt av norsk fisk og sjømat.Vårt forskningsspørsmål ble derfor: "I hvilken grad ble de russiske forbrukernes konsum av fisk påvirket av embargoen mot norsk fisk og sjømat?"Undersøkelsen ble gjennomført av Kantar TNS på vegne av Norges Sjømatråd.Utvalget bestod av 9189 respondenter.Dataene er analysert i SPSS, hvor seks hypoteser ble testet gjennom en t-test, en logistisk regresjonsanalyse og flere kjikvadrattester.Våre hovedfunn viser at færre respondenter spiser fisk etter embargoen og konsumvanene deres har endret seg.Resultatene våre viste at forbrukernes konsum av fisk og sjømat påvirkes av inntekt, preferanser, tillit, helsefordeler som produktegenskap og vaner.Vi så at tilliten til Norge som produsent av fisk har blitt svekket -færre russiske forbrukere foretrekker å kjøpe fiskeprodukter fra Norge.Våre resultater viser ikke bare at fiskeprodukter fra Norge er mindre foretrukket, de viser også at troverdigheten til landet som fiskeprodusent har blitt svekket som en følge av embargoen.Færre respondenter anser Norge som en troverdig produsent av sild.Videre så vi at inntekt har påvirkning på konsum av fisk.Et interessant funn er at konsumenter med høy inntekt har en større prosentvis nedgang i preferansen av Norge som opprinnelsesland for laks, enn det er for sild og makrell etter embargoen.Aldersgruppen 50-65 år opplevde lavest nedgang av respondenter som spiser fisk på grunn av helsefordeler etter v embargoen.Vi så også at embargoen har hatt en negativ effekt på konsumenter med høyt fiskekonsum som velger å spise fisk på grunn av helsefordeler.vi

Fetched live from OpenAlex and de-inverted. Abstracts are not stored in this database: the inverted indexes are 8.6 GB of the frame’s 9.3 GB of text, and the host has 13 GB free.