Holdninger til systemer for hold av melkeku og kalv - En spørreundersøkelse blant 1000 nordmenn

Den vanlige praksisen i melkeproduksjon, der ku og kalv skilles umiddelbart eller innen kort tid etter fødsel, har fått økende kritikk de siste årene. Samtidig har interessen for ku-kalv kontakt-systemer, hvor ku og kalv får være sammen i en periode etter fødsel, økt. En nylig undersøkelse blant borgere i USA og Canada kartla holdninger til ulike systemer for å holde ku og kalv. Respondentene var like negative til alle tre systemene som innebar tidlig separasjon (der kalvene ble holdt alene, i grupper med andre kalver eller med ammetanter) (Sirovica et al. 2022). Derimot var holdningene positive til systemet hvor kalven fikk være med sin egen mor. I det norske SUCCEED-prosjektet antydet fokusgruppeintervjuer at norske borgere har større tillit til bønder og landbruket i Norge enn borgere i andre land, noe som kan føre til høyere aksept for systemer med tidlig separasjon. Respondenter fra den norske dagligvarekjeden mente at det trolig ikke finnes et marked for meieriprodukter fra systemer med ku-kalv-kontakt i Norge, da kundene neppe er villige til å betale høyere priser (Kvam & Logstein 2023). Målet med vårt prosjekt var å undersøke nordmenn sin kjennskap til norsk melkeproduksjon, deres holdninger til ulike systemer for kalvehold før og etter tilleggsinformasjon, samt deres villighet til å betale for melk fra systemer der kalven har vært sammen med sin egen mor. Dette ble gjort gjennom en spørreundersøkelse med 1 000 norske borgere, hvor vi også samlet inn bakgrunnsinformasjon om respondentene for å kunne analysere hvilke faktorer som eventuelt påvirket svarene deres. Flertallet av respondentene i undersøkelsen oppga at de var «ikke noe særlig» eller «litt» kjent med norsk melkeproduksjon. Når det gjaldt holdninger til ulike systemer for hold av ku og kalv, viste respondentene størst negativitet til systemet «kalv alene», etterfulgt av «kalv i gruppe», deretter «kalv med ammetante», og mest positivitet til «kalv med mor». Etter å ha mottatt tilleggsinformasjon endret holdningene seg noe, men rekkefølgen på hvilke systemer som ble vurdert mest negativt og mest positivt forble uendret. Tilleggsinformasjonen førte til at respondentene ble noe mindre negativt til systemer som innebærer tidlig separasjon av ku og kalv, samtidig som de ble litt mindre positive til systemer der kalven får være med mor. Selv om forskjellene mellom systemene fortsatt var tydeligere, ble gapet mellom holdningene til tidlig separasjon og samvær mellom kalv og mor mindre etter at informasjonen ble gitt. De fleste respondentene oppga at de var villige til å betale det samme for melk fra systemer der kalven får være med sin egen mor (CCC-melk) som for vanlig melk i dag. Litt over en fjerdedel svarte at de var villige til å betale mer for CCC-melk, noe som indikerer at det kan finnes et marked for denne typen meieriprodukter i Norge. Bakgrunnsvariabler hadde en betydelig effekt på svarene, og særlig tydelig var forskjellen mellom menn og kvinner. Kvinner var generelt mer negative til systemer som innebærer tidlig separasjon av ku og kalv, mer positive til systemet «kalv med mor» og hadde høyere betalingsvilje for CCC-melk. Resultatene fra studien tyder på at økt informasjon kan bidra til at flere aksepterer praksiser som innebærer tidlig separasjon av ku og kalv. Likevel er det fortsatt flest som foretrekker systemet der kalven får være med sin egen mor.

Fetched live from OpenAlex and de-inverted. Abstracts are not stored in this database: the inverted indexes are 8.6 GB of the frame’s 9.3 GB of text, and the host has 13 GB free.