OL og sportsvasking: Maktmisbruk, propaganda og fasade?

Sport har lenge handla om mykje meir enn berre sportslege prestasjonar, bæring av flagg, nasjonalsongar og medaljar. Den sportslege arenaen legg opp til å skape ei meir samansveisa verd der aktivitet og sunn helse står i fokus. På denne måten er sporten ein viktig bidragsyter til dei verdiane vi som menneske vel å følgje fordi den samlar menneske frå heile verda under ei felles interesse. Kva vi ser på som eit idealsamfunn og eit idealmenneske kjem difor godt til uttrykk gjennom sporten. Dette har ført til at fleire nasjonar og aktørar har sett nye måtar å nytte den sportslege arenaen på, måtar som kan bidrege til større pengestrøm, større makt og innflytelse. Då er størrelsen på sportsarenaen nemneverdig, nett fordi sporten verkar som knytepunkt mellom sporten og resten av verda. Her kjem dei olympiske leikane inn. Sidan OL tok til å eksistere har både størrelsen på arrangementet og interessa for det vekse. Fleire statsmakter har innsett kor viktig OL er i danninga av nye internasjonale forbindelsar, samt kor viktig det er i ivaretakinga av gamle, trufaste vennskap. Men i kjølvatnet av dei sportslege prestasjonane har det vokse ei større interesse for å gjere OL om til noko meir enn berre sport, og spesielt blant vertsnasjonane har det utvikla seg ein trend med å nytte seg av vertsrolla si til å stille seg sjølve i eit betre ljos globalt sett. Vertsland skuldige i grove brot på menneskerettane har i større og større grad nytta seg av vertsrolla til å dekkje over for desse brota og samtidig teikne eit falsk glansbilete på seg sjølve. Dette kallast sportsvasking, og er ein stor trussel for den vidare eksistensen til OL.\n\nDenne oppgåva har som formål å undersøke korleis ulike OL har vore brukt av vertsland til å drive sportsvasking. Dei valde OL er Berlin i 1936, Moskva i 1980, Vancouver i 2010 og i Beijing i 2022. Gjennom lesing og tolking av ei rekkje fagfellevurderte artiklar vil det vere ein drøftingsdel som viser at vertsland av dei olympiske leikane i aller høgste grad nyttar seg av rolla si til å drive sportsvasking. Vidare vil det vere ei drøfting rundt korleis OL blir nytta som ein arena der menneskerettar kjem på dagsordenen og at IOC, den internasjonale olympiske komité, har mykje makt til å gjere noko med den negative utviklinga av menneskerettsbrot i OL. Avslutningsvis vil det vere argumenter for at boikotting av OL fungerer som eit motstykke til sportsvasking, men at det òg er vanskeleg å skilje dei to frå kvarandre då boikotting i høg grad går ut på å utøve ytterlegare makt frå dei boikottande aktørane si side for å få fram eigne interesser.

Fetched live from OpenAlex and de-inverted. Abstracts are not stored in this database: the inverted indexes are 8.6 GB of the frame’s 9.3 GB of text, and the host has 13 GB free.