Trykkefrihet eller sensur? Den utøvende makts sensur av\nopposisjonsblader i Norge tidlig på 1820-tallet
Bibliographic record
Abstract
Målet med denne oppgaven er å få en forståelse for hvordan den utøvende makt forsøkte å sensurere opposisjonsblader på begynnelsen av 1820-tallet, og om den klarte dette. Oppgaven begynner med å ta for seg den historiske bakgrunnen for sensur i Danmark-Norge og lovgivninger som satte grenser for trykkefriheten. Deretter blir året 1814 gjort rede for og konsekvenser grunnloven fikk for trykkefriheten. Så blir viktige aktører som kong Karl Johan og Det Norske Nationalblad introdusert. Etter dette generelle bakteppet vil de første forsøkene på å sensurere opposisjonsblader gjort rede for, igjennom domstolene. I disse forsøkene mislykkes den utøvende makt. Lovverket var utydelig, og for å gjøre det lettere å få dømt aviser, forsøkte den utøvende makt å forandre lovene. \nOppgaven kommer fram at kong Karl Johan to ganger forsøkte å forandre trykkefrihetens lover i 1821, et år med et høyt konfliktnivå, men begge forsøkene ble stanset av Stortinget. For å unngå Stortinget forsøkte han å bruke regjeringen til å instruere domstolene om å etterleve en streng lov fra danske-tiden.\nVidere i oppgaven ble det funnet ut at fire av ti trykkefrihetssaker endte med seier til den utøvende makt i de første årene på 1820-tallet, men på en annen side lyttet ikke dommerne til regjeringens instruksjon og straffene var milde. \nMot slutten av oppgaven ble det funnet ut at å trekke tilbake portomoderasjonen til en avis var en effektiv måte å sensurere opposisjonsblader på, da dette førte til store økonomiske tap for eierne. To andre måter den utøvende makt forsøkte å sensurere opposisjonsblader på var bestikkelser til eierne, og økonomisk støtte til embetsmenn som gikk til retten mot disse. \nDenne oppgaven konkluderer med at den utøvende makt i stor grad klarte å sensurere opposisjonsblader på begynnelsen av 1820-tallet. De mest effektive virkemidlene var domstolene og portomoderasjon.
Fetched live from OpenAlex and de-inverted. Abstracts are not stored in this database: the inverted indexes are 8.6 GB of the frame’s 9.3 GB of text, and the host has 13 GB free.
How this classification was reachedexpand
Full frame distilled prediction
Teacher imitationNot calibrated prevalence, not ground truth. Human validation pending. Learned from the 10,348 direct Codex labels and 10,348 direct Gemma labels. Candidate is the union of thresholded teacher heads; consensus is their intersection. These outputs are machine_predicted_unvalidated and are not human labels or direct frontier model labels.
Codex and Gemma teacher scores by category
| Category | Codex | Gemma |
|---|---|---|
| Metaresearch | 0.001 | 0.000 |
| Meta-epidemiology (narrow) | 0.001 | 0.001 |
| Meta-epidemiology (broad) | 0.001 | 0.001 |
| Bibliometrics | 0.002 | 0.001 |
| Science and technology studies | 0.001 | 0.000 |
| Scholarly communication | 0.000 | 0.000 |
| Open science | 0.001 | 0.001 |
| Research integrity | 0.000 | 0.004 |
| Insufficient payload (model declined to judge) | 0.005 | 0.001 |
Machine scores (provisional)
The two teacher heads of the student model, read on this work. A score orders the frame for review; it never asserts a category, and the validation status ships verbatim with every row.
Baseline scores from an immature model (maturity gate not passed, 7 training rounds). Scores rank; they never assert a category.
score_only:v0-immature-baseline · verbatim from the scoring run: score_only means the number may rank works, and no category label ships from itClassification
machine, unvalidatedMachine predicted; both teacher heads agree on what is shown here.
How this classification was reached, model by model and score by score, is at the end of the page under "How this classification was reached".