Vegetasjonsundersøkelser 6 år etter naturlig revegetering fra stedlige toppmasser langs fylkesveg 2208 i Engerdal kommune i Innlandet fylke

Menneskelig aktivitet gir tap av landarealer og sterkt endrede areal rundt om i verden. Restaurering av natur kan bidra til å forhindre mer tap av natur. Vegutbygging regnes som et stort teknisk inngrep, hvor det kan brukes naturlig revegetering fra stedlige toppmasser i sidearealer som revegeteringsmetode og man benytter seg av stedegen frøbank i jorda. Fjernes jorda lagvis og oppbevares på en god måte, kan jordmassene legges tilbake i opprinnelig lagdeling etter et inngrep og brukes til å skape ny stedegen vegetasjon. Dette er den revegeterings metoden som er billigst og krever minst arbeidsinnsats etter avsluttet arbeid.\nFylkesveg 2208 går mellom Engerdalssætra og Sølenstua i Engerdal kommune i Innlandet fylke, i et nordborealt område med furuskoger, myr og blandingsskoger med furu, bjørk og gran. Vegetasjonen i felt- og busksjikt i skogene går fra lav og lyngdominert til urter, mose og høgstauder. Utbedringen av fylkesveg 2208 ga lik bredde, dypere grøfter og asfaltdekke. Før utbedringen ble det avsatt et anleggsområde på 10 meter på hver side av vegen. I anleggsområdet ble toppjord først fjernet og lagt i ranker, før undergrunnsjorden ble fjernet og lagt i ranker. Jorda ble oppbevart i ranker til arbeidet var over og jordlagene kunne legges tilbake i opprinnelig lagdeling.\nSommeren 2019 ble det valgt ut områder langs fylkesveg 2208 til videre analyser og områder langs fylkesvegene 26 og 2176 som referanseområde. Disse ble undersøkt året etter med ruteanalyse langs tilfeldig utvalgte transekter. Prosentvis dekning til plantene i rutene ble kartlagt, og plantene ble bestemt til art, slekt eller familie, samt mose og lav (grupper).\nDet store mangfold av arter, slekter, familier og grupper langs fylkesveg 2208 hadde ingen sammenheng med gjennomsnittlig jorddybde. Sist nevnte miljøfaktor hadde heller ikke sammenheng med prosent bar jord. Arter, slekter og familier ble delt inn i relevante grupper for videre analyse. Rutene langs fylkesveg 2208 var ulike med tanke på artenes og gruppenes dekningsgrad vist med kjikvadrattest. Rute 1 nærmest vegen bærer preg av kantslått. Rute 2 blir ikke påvirket noe særlig av området rundt, mens rute 3 begynner å bli litt lik rute 4 på grunn av frø- og vegetativ spredning inn fra området rundt. Dekningsgraden til gruppene i rute 4 langs fylkesveg 2208 og rutene ved fylkesvegene 26 og 2176 har en del likheter. Ordinasjonsanalyse CCA for alle tre fylkesvegene viser at det er forskjell mellom dem, men plantene som vokser der har noenlunde like, karakteristiske miljøkrav. CCA for fylkesveg 2208 viser at noen av artene skiller seg ut i forhold til miljøkravene. Ordinasjonsanalysen DCA for de tre fylkesvegene viser det er de samme miljøvariablene som sprer artene utover, men for noen arter har utbyggingen skapt egnede miljøforhold. Dette miljøforholdet er ikke undersøkt. Ordinasjonsanalysen DCA for fylkesveg 2208, viser at forstyrrelsen gir miljøforhold som noen arter trenger, mens andre arter har andre miljøkrav.\nBåde i prosjektet Oslofjordforbindelsen i Fron kommune og Lofast prosjektet i Lofoten, har det vist seg at naturlig revegetering fra stedlige toppmasser, gir vekst av stedegne arter. I revegeteringsprosjekter i nordvestre Sverige og i Terra Nova nasjonalpark i Canada viste det seg at artene revegeterer et område ved hjelp av planteutløpere og frø. Revegetering kan skje under ulike forhold fra stedegen frøbank og vegetasjon.\nDet er indikasjoner på at det foregår en suksesjon, men da suksesjon er en langvarig prosess og feltarbeidet bare foregikk en sommer, er det ikke nok grunnlag til å si at det foregår en suksesjon, men bare en etablering av vegetasjon i området.

Fetched live from OpenAlex and de-inverted. Abstracts are not stored in this database: the inverted indexes are 8.6 GB of the frame’s 9.3 GB of text, and the host has 13 GB free.