Vekst og sammensetning av befolkningen ved ulike forutsetninger om innvandring

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i 2010-2011 prosjektet ”Demografiske og\nøkonomiske virkninger av migrasjon” på oppdrag fra Velferds- og migrasjonsutvalget (VMU). Sentralt i denne økonomiske analysen var et sett av økonomiskdemografiske framskrivninger (Holmøy og Strøm 2012). Befolkningsframskrivningene som det gjøres rede for her, var underlagsmateriale for analysen og er\ngjennomført med første versjon av framskrivningsmodellen BEFINN. Rapporten\nomtaler noen hovedtrekk ved modellen i tillegg til beregningene. Nytt i forhold til\ntidligere er det at framskrivningene av antall innvandrere og norskfødte barn av to\ninnvandrerforeldre i BEFINN integreres i framskrivningen av samlet folkemengde.\nNytt er det også at innvandreres botid er variabel i framskrivningene. Å dele inn den\nframtidige populasjonen av innvandrere etter botid i Norge har betydning for\nvurderingen av innvandringens økonomiske konsekvenser, da botid i Norge betyr\nmye for innvandreres integrering, for eksempel på arbeidsmarkedet. I tillegg har\nbotid betydning for innvandrerkvinners fruktbarhet og for innvandreres tilbøyelighet\ntil gjenutvandring og dermed for resultatene av den demografiske framskrivningen.\nBeregningssettet til VMU består av en referansebane i tillegg til en rekke virkningsberegninger med endrede innvandringsforutsetninger. I referansebanen er det i store\ntrekk forutsetningene fra mellomalternativet i den daværende offisielle befolkningsframskrivningen (fra 2010) som ble lagt til grunn. Det vil blant annet si at både 2010-\nframskrivningens middels anslag for framtidig nettoinnvandring og for befolkningens dødelighet ble benyttet. Når det gjelder fruktbarhet, er det brukt en annen\ntilnærming i BEFINN enn i den ordinære 2010-framskrivningen. I beregningen med\nBEFINN er det både tatt hensyn til at innvandrerkvinner i gjennomsnitt har et noe\nhøyere fruktbarhetsnivå enn det de øvrige kvinnene i befolkningen har og at det\ndessuten varierer med landbakgrunn og botid i Norge. Samlet resultat av dette på\nnasjonalt nivå har likevel blitt en bane som er svært nær 2010-framskrivningens\nmellomalternativ. For utvandring har det derimot skjedd en klar økning av nivået fra\n2010-framskrivningen som en følge av at utvandringssannsynlighetene er spesifisert\nbåde etter innvandringskategori, landbakgrunn og botid i tillegg til kjønn og alder.\nDenne endringen påvirker imidlertid ikke framskrivningsresultatene i så stor grad, da\ndet først og fremst er den felles banen for nettoinnvandring som er utslagsgivende for\nveksten i folketallet i tillegg til forutsetningene om fruktbarhet og dødelighet. Med\nhøyere utvandring i referansebanen for VMU blir også brutto innvandring høyere enn\ni det ordinære 2010-framskrivningen, gitt at nettoinnvandringen er uendret. Effekten\nav dette er at de beregnede inn- og utvandringsstrømmene i referansebanen gir større\nomfordeling av personer etter alder og altså en noe lavere gjennomsnittsalder enn i\ndet ordinære mellomalternativet fra 2010. Dette bidrar igjen til noe høyere vekst i\nfolketallet på lang sikt enn i 2010-framskrivningens mellomalternativ.\nEt hovedresultat fra referanseberegningen er at andel innvandrere vil vokse fra 9\nprosent i 2010 til 22 prosent rundt 2076, og deretter avta til 21 prosent i 2100, mens\nandel norskfødte barn av innvandrere vil øke fra 2 prosent i 2010 til 8 prosent i\n2100. Den øvrige befolkningens andel vil synke fra 89 prosent i 2010 til 71 prosent\ni 2100. I framskrivningen ble innvandrerne og deres norskfødte barn inndelt i tre\ngrupper etter egen eller foreldrenes landbakgrunn. I virkningsberegningene ble\ninnvandringen fra hver av de tre landgruppene i framskrivningen økt med 5 000\npersoner, i ett sett bare i ett enkelt år (2015) og i et annet sett i de resterende årene\nav framskrivningsperioden (2015-2100). Det ble også gjort ulike forutsetninger om\netterfølgende familieinnvandring. Utslagene på lang sikt er mest markerte for en\nøkning i innvandringen fra landgruppen som består av land utenom EU/EØSområdet. For denne gruppen vil en ekstra innvandring på 5 000 i 2015 medføre et\nbidrag til folketallet som på lang sikt er høyere enn 5000 (ca. 6 000 i 2100).\nDerimot vil et tilsvarende tilskudd fra Vest-Europa, USA, Canada, Australia og\nNew Zealand bare gi et ekstra bidrag på 2 000 i løpet av den samme perioden.\nDette skyldes at den sistnevnte gruppen gjenutvandrer i høyere grad, at de får færre\nbarn i gjennomsnitt og at de 5 000 er forutsatt å ha en sammensetning lik den som\nvar observert noen år før, dvs. med høyere andel menn.

Fetched live from OpenAlex and de-inverted. Abstracts are not stored in this database: the inverted indexes are 8.6 GB of the frame’s 9.3 GB of text, and the host has 13 GB free.