Fra forskningsfronten til klasserommet
Notice bibliographique
Résumé
InnledningI denne antologien ser vi på hva forskningsbasert lærerutdanning kan bety i naturfaget i norsk utdanningskontekst.Antologien springer ut av forskningsprosjektet Teachers' Research Literacy for Science Teaching (TRELIS), som var delvis finansiert av Norges forskningsråd (prosjektnummer 300672).Formålet med TRELISprosjektet var å utdanne naturfaglærere som kan bruke forskningsresultater til å utvikle egen undervisning og skape gode læringsmiljøer i naturfag for elevene.TRELIS-prosjektet var ledet av OsloMet -Storbyuniversitetet, med Høgskulen på Vestlandet (HVL) som hovedpartner.Andre partnere var Lillestrøm realfagssenter, Vitensenteret VilVite i Bergen og University of Leeds.Antologien er ment som en ressurs for naturfaglærerutdanningen, og kapitlene tilbyr både teoretiske innganger, empiriske forskningsresultater og konkrete forslag til undervisningsdesign til bruk i naturfaglærerutdanning.Den kan også være av interesse for praktiserende lærere som underviser naturfag, siden noen av undervisningsdesignene kan tilpasses elever.Antologien består av fire deler: I) Forskningsbasert lærerutdanning i naturfag, II) Utforskende arbeidsmåter i naturfaglærerutdanningen, III) Programmering i naturfaglærerutdanningen og IV) Forskningskyndighet for lærere i faglige nettverk.Del I gir et overordnet perspektiv på forskningsbasert lærerutdanning i naturfag.Grunnskolelærerutdanningen i Norge ble fra 2017 gjort om til en femårig, forskningsbasert masterutdanning, og de første kandidatene ble uteksaminert i 2022.I kapittel 1 presenterer vi ulike perspektiver på forskningsbasert lærerutdanning, introduserer begrepet forskningskyndighet og diskuterer kort hva det kan bety innenfor lærerutdanning i naturfag.Her diskuterer vi både eksplisitte og implisitte aspekter av forskningsbasert lærerutdanning, og i antologien fokuserer vi på disse på ulike måter.Kapittel 1 gir dessuten en introduksjon til designbasert forskning (DBR), som har fungert som metodisk ramme for mye av aktiviteten i TRELIS-prosjektet, og vi presenterer sentrale resultater fra prosjektet.I kapittel 2 går vi i dybden på den eksplisitte komponenten av forskningsbasert lærerutdanning.Her undersøkes naturfaglærerstudenters og naturfaglærerutdanneres syn på masteroppgaven som del av forskningsbasert lærerutdanning.Del II handler om utforskende arbeidsmåter i naturfaglærerutdanningen.Utforskende arbeidsmåter og naturvitenskapelige praksiser framheves i forskningslitteratur, i politiske dokumenter og i den norske læreplanen i naturfag.Noe av Innledning Del IV handler om forskningskyndighet for lærere i faglige nettverk.Her ser vi på hvordan faglige nettverk av praktiserende naturfaglærere kan nyttiggjøre seg forskning for å utvikle en forskningsbasert praksis og forbedre naturfagundervisningen i eget klasserom og på egen skole.Dette eksemplifiseres med faglige nettverk i Lillestrøm kommune, hvor lærere presenteres for naturfagdidaktisk forskning som de diskuterer og bruker i utforming av egen naturfagundervisning.I kapittel 12 presenterer vi en modell for utvikling av profesjonelle læringsfellesskap basert på aktuell forskningslitteratur, eksemplifisert fra nettverksmøter i naturfag i Lillestrøm kommune.I kapittel 13 undersøker vi læreres syn på hva som kan gjøre faglige nettverk hensiktsmessige som arena for utvikling av kompetanse og undervisningspraksis i naturfag, mens vi i kapittel 14 undersøker hvordan lærerne ser på bruk av forskning i egen profesjon.I kapittel 15 tar vi steget ut i klasserommet, hvor vi observerer tre lærere som har planlagt undervisning i de faglige nettverkene.Her studerer vi hvordan lærerne legger opp til konsolidering i utforskende arbeidsmåter etter å ha deltatt i de faglige nettverkene samt kvaliteten på elevenes konsolidering.Vi som er redaktører, har selv på ulike måter deltatt i studiene som presenteres i antologien.Vi vil takke alle våre forfattere for deres grundige arbeid, verdifulle diskusjoner og bidrag til antologien.Vi ønsker å uttrykke vår spesielle takknemlighet og glede over deltagelsen til våre ph.d.-stipendiater og masterstudenter i dette prosjektet.De har gitt av sin tid og sitt engasjement og stilt aktuelle og kritiske spørsmål til hva forskningsbasert lærerutdanning kan bety i naturfaget i norsk utdanningskontekst.Vi ønsker også å benytte muligheten til å takke alle prosjektdeltagerne og samarbeidspartnerne i TRELIS samt Universitetsforlaget og fagfellene som har vurdert en foreløpig utgave av antologien.For oss redaktører har det vært berikende og lærerikt å samarbeide om å skrive og redigere kapitlene i denne antologien.Vi håper at boka vil glede leserne og at den vil inspirere til livlige diskusjoner om naturfag generelt og naturfaglærerutdanning spesielt i norsk utdanningskontekst.
Récupéré en direct depuis OpenAlex et désinversé. Les résumés ne sont pas conservés dans cette base de données : les index inversés représentent 8,6 Go des 9,3 Go de texte de la base, et le serveur dispose de 13 Go libres.
Comment cette classification a été obtenuedéplier
Prédiction machine sur la base complète
Imitation des enseignantsNi prévalence calibrée, ni vérité terrain. Validation humaine à venir. Le volet Gemma est une étiquette directe du modèle pour chaque travail de la base, lue sur la notice réduite au titre. Le volet Codex est un classifieur appris des 10 348 étiquettes directes de Codex et calibré sur les taux pondérés de l'échantillon; les champs sans appui suffisant ne portent aucun appel Codex. Le mode candidate est l'union des deux volets; le consensus est leur intersection. Ces sorties portent le statut machine_predicted_unvalidated et ne sont pas des étiquettes humaines.
Scores du classifieur distillé par catégorie (deux têtes)
| Catégorie | Codex | Gemma |
|---|---|---|
| Métarecherche | 0,001 | 0,002 |
| Méta-épidémiologie (sens strict) | 0,001 | 0,001 |
| Méta-épidémiologie (sens large) | 0,001 | 0,001 |
| Bibliométrie | 0,001 | 0,002 |
| Études des sciences et des technologies | 0,002 | 0,001 |
| Communication savante | 0,007 | 0,004 |
| Science ouverte | 0,001 | 0,003 |
| Intégrité de la recherche | 0,002 | 0,005 |
| Charge utile insuffisante (le modèle a refusé de juger) | 0,371 | 0,300 |
Scores machine (provisoires)
Les deux têtes enseignantes du modèle étudiant, lues sur ce travail. Un score ordonne la base pour la relecture; il n'affirme jamais une catégorie, et le statut de validation accompagne chaque rangée tel quel.
Scores de référence d'un modèle non mature (critères de maturité non atteints, 7 itérations). Un score ordonne; il n'affirme jamais une catégorie.
score_only:v0-immature-baseline · tel quel depuis la passe de notation : score_only signifie que le nombre peut ordonner les travaux, et qu'aucune étiquette de catégorie n'en découleClassification
machine, non validéePrédiction automatique; un appel candidat d’une seule source (Gemma direct ou Codex distillé), pas un consensus.
Le détail, modèle par modèle et score par score, se trouve en fin de page sous « Comment cette classification a été obtenue ».