Cognitive impairment as a predictor of outcomes in SUD rehabilitation

Bakgrunn: Gjentatte studier har vist at forekomsten av svekket kognitiv fungering blant pasienter med rusmiddellidelser er høy og assosiert med svakere behandlingsutfall i rusbehandling. Identifisering av svekket kognitiv fungering kan være avgjørende for å tilpasse behandlingen til denne pasientgruppen. Klinikere benytter oftest korte screeninginstrumenter som måler brede kognitive domener for å identifisere svekket kognitiv fungering. Imidlertid er den økologiske validiteten til disse instrumentene med henblikk på å kunne predikere langsiktig klinisk relevante behandlingsutfall ikke godt etablert. Dette PhD-prosjektet undersøker forekomsten av kognitive vansker definert ved vanlige korte kartleggingsinstrumenter. Prosjektet undersøker og disse instrumentenes evne til å predikere langsiktig rusmiddelinntak og psykologisk lidelsestrykk blant pasienter med rusmiddellidelse som bruker multiple rusmidler (pSUD). Videre undersøkes karakteristika til pasienter med pSUD og samtidig borderline intellektuell fungering (BIF).\n\n\nMål:\nArtikkel I. Å undersøke prevalens av samt demografiske og kliniske karakteristika til pasienter med pSUD og samtidig BIF.\n\nArtikkel II. Å undersøke hvor godt resultater fra vanlige kognitive screeninginstrumenter kan predikere langtids rusmiddelinntak blant pasienter med pSUD\n\nArtikkel III. Å undersøke hvor godt resultater fra vanlige kognitive screeningsinstrumenter kan predikere langtids psykisk lidelsestrykk samt interaksjon mellom rusmiddelbruk, kognitive vansker og psykisk lidelsestrykk blant pasienter med pSUD\n\n\nMetode: Prosjektet benytter et prospektivt longitudinelt design. Totalt 208 pasienter med rusmiddellidelse ble rekruttert ved bekvemmelighet fra 10 poliklinikker og døgnenheter ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Stavanger Universitetssykehus sitt opptaksområde. Utvalget av pasienter med pSUD utgjorde 164 deltakere. Svekket kognitiv fungering ble utledet fra Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (WASI), Montreal Cognitive Assessment® (MoCA®), og Behaviour Rating Inventory of Executive Function – Adult version (BRIEF-A). Psykisk lidelsestrykk ble utledet fra Symptom Checklist 90-Revised (SCL-90-R), og rusmiddelinntak ble utledet fra Drug Use Identification Test – Consumption items (DUDIT-C). Vi gjennomførte frekvensanalyse for å fastslå prevalensrate til svekket kognitiv fungering i henhold til de ulike kognitive screeninginstrumentene og beskrev forskjeller i karakteristika mellom BIF og ikke-BIF gruppene. Vi gjennomførte logistisk regresjonsanalyse for å undersøke den prediktive verdien til de ulike kognitive screeninginstrumentene med rusmiddelinntak og psykologisk lidelsetrykkved ett- og femårs oppfølging som avhengig variabel.\n\n\nResultat: \nPrevalensrate for svekket kognitiv fungering: I Artikkel I fant vi en BIF prevalensrate på 13.6%. Kun én deltaker skåret i IQ-området til psykisk utviklingshemming (IQ50–70). I Artikkel II og Artikkel III identifiserte vi prevalensrate av svekket kognitiv fungering utledet ved MoCA® og BRIEF-A på henholdsvis 33% og 60%.\n\nBIF karakteristika: I Artikkel I fant vi at deltakere med BIF hadde forhøyet selvrapportert psykisk lidelsestrykk sammenliknet med deltakere uten BIF mens andre forskjeller ikke ble funnet. En post hoc regresjonsanalyse som kontrollerte for mulige konfunderende variabler bekreftet den uavhengige assosiasjonen mellom psykisk lidelsestrykk og BIF.\n\nPrediksjon av rusmiddelbruk: I Artikkel II fant vi ingen assosiasjon mellom resultater fra WASI, MoCA® og BRIEF-A og rusmiddelinntak ved år en og fem ut over MoCA® og kontinuerlige DUDIT-C skårer ved år en. WASI, MoCA® and BRIEF-A predikerte ikke avhold fra eller omfattende rusmiddelbruk ett og fem år etter behandlingsoppstart.\n\nPrediksjon av psykisk lidelsestrykk: I Artikkel III var svekket kognitiv fungering utledet ved MoCA® en signifikant uavhengig prediktor for langsiktig psykisk lidelsestrykk også etter at effekten av psykisk lidelsestrykk ved inklusjonstidspunktet var kontrollert for. Imidlertid mistet svekket kognitiv fungering utledet fra BRIEF-A statistisk signifikans som prediktor for psykisk lidelsestrykk ved senere målepunkter etter at effekten av psykisk lidelsestrykk ved inklusjonstidspunktet var kontrollert for. Forholdet mellom WASI og psykisk lidelsestrykk var uklart da det ikke fremkom et klart prediksjonsmønster. Sammenliknet med psykisk lidelsestrykk målt ved inklusjonstidspunktet og rusmiddelbruk ved ett- og femårs oppfølging, viste de kognitive instrumentene begrenset forklaringsverdi for langsiktig psykisk lidelsestrykk.\n\n\nKonklusjon: Resultatene i dette PhD-prosjektet indikerer at svekket kognitiv fungering inkludert BIF kan være overrepresentert blant pasienter i rusbehandling. Imidlertid fremstår nytteverdien til WASI, MoCA® and BRIEF-A for å predikere langsiktig rusmiddelbruk og psykisk lidelsestrykk i en klinisk kontekst begrenset. Prosjektet understreker behovet for å utvikle nevrovitenskaplig informerte, hensiktsmessige og økologisk valide utredningsprosedyrer som kan identifisere svekket kognitiv fungering blant pasienter med rusmiddellidelse.

Récupéré en direct depuis OpenAlex et désinversé. Les résumés ne sont pas conservés dans cette base de données : les index inversés représentent 8,6 Go des 9,3 Go de texte de la base, et le serveur dispose de 13 Go libres.