Bruken av Norges inntektsvekst : utvikling i volatiliteten i norsk økonomi og fordeling av inntekstveksten mellom privat og offentlig sektor
Notice bibliographique
Résumé
Denne masterutredningen studerer oljepengebruken i Norge i et todelt perspektiv. Den første \ndelen tester handlingsregelens påvirkning på volatiliteten i norsk økonomi i en internasjonal \nsammenheng. Selv om Norge har begrenset oljepengebruken, har Norge og Canada hatt \nomtrent lik reduksjon i volatiliteten i BNP etter innføringen av handlingsregelen i 2001. Den \noljerike canadiske provinsen Alberta har derimot hatt en økning i volatiliteten i BNP. I likhet \nmed Norge har Alberta et petroleumsfond, men sparekulturen har aldri blitt den samme. At \nAlberta, i motsetning til Norge, har brukt olje- og gassinntektene tilnærmet løpende kan være \nen forklaring til volatilitetsforskjellen i BNP. Alberta har i tillegg en høyere og mer volatil \narbeidsledighet enn Norge. \nI den andre delen studeres hvordan bruken av den generelle inntektsveksten i Norge, inkludert \ninntekter fra olje- og gassvirksomheten, har blitt fordelt mellom offentlig og privat konsum. \nResultatene viser at det totale konsumet siden 1990 til i dag har blitt rettet mer mot privat \nkonsum. En forklaring kan være at skattebyrden har blitt redusert til tross for at offentlige \nkonsum har hatt en stabil utvikling. Samtidig har oljepengebruken stadig blitt større. Vi finner \ndet sannsynlig at produktivitetsveksten har vært lavere i offentlig sektor enn den som \nobserveres i privat sektor. Det betyr at enhetskostnadene i offentlig tjenesteproduksjon har økt \nover tid. Vi ser dermed tendenser til Baumols syke i norsk økonomi. Det betyr at offentlig \nsektor blir bygget ned, relativt til privat sektor. Denne relative kostnadsøkningen kan se ut til \nå bli dekket av uttak fra SPU istedenfor å øke skatteprovenyet.
Récupéré en direct depuis OpenAlex et désinversé. Les résumés ne sont pas conservés dans cette base de données : les index inversés représentent 8,6 Go des 9,3 Go de texte de la base, et le serveur dispose de 13 Go libres.
Comment cette classification a été obtenuedéplier
Prédiction distillée sur la base complète
Imitation des enseignantsNi prévalence calibrée, ni vérité terrain. Validation humaine à venir. Apprise à partir de 10 348 étiquettes directes de Codex et de 10 348 étiquettes directes de Gemma. Le mode candidate est l'union des têtes enseignantes seuillées; le consensus est leur intersection. Ces sorties portent le statut machine_predicted_unvalidated et ne sont ni des étiquettes humaines ni des étiquettes directes de modèles de pointe.
Scores Codex et Gemma par catégorie
| Catégorie | Codex | Gemma |
|---|---|---|
| Métarecherche | 0,004 | 0,006 |
| Méta-épidémiologie (sens strict) | 0,005 | 0,004 |
| Méta-épidémiologie (sens large) | 0,005 | 0,003 |
| Bibliométrie | 0,004 | 0,005 |
| Études des sciences et des technologies | 0,003 | 0,001 |
| Communication savante | 0,002 | 0,003 |
| Science ouverte | 0,006 | 0,002 |
| Intégrité de la recherche | 0,005 | 0,004 |
| Charge utile insuffisante (le modèle a refusé de juger) | 0,007 | 0,005 |
Scores machine (provisoires)
Les deux têtes enseignantes du modèle étudiant, lues sur ce travail. Un score ordonne la base pour la relecture; il n'affirme jamais une catégorie, et le statut de validation accompagne chaque rangée tel quel.
Scores de référence d'un modèle non mature (critères de maturité non atteints, 7 itérations). Un score ordonne; il n'affirme jamais une catégorie.
score_only:v0-immature-baseline · tel quel depuis la passe de notation : score_only signifie que le nombre peut ordonner les travaux, et qu'aucune étiquette de catégorie n'en découleClassification
machine, non validéePrédiction automatique; les deux têtes enseignantes s’accordent sur ce qui est montré ici.
Le détail, modèle par modèle et score par score, se trouve en fin de page sous « Comment cette classification a été obtenue ».