Kjennetegn ved ressurssterke fosterfamilier
Notice bibliographique
Résumé
Hensikten med denne masteroppgaven er å utforske hva som kjennetegner ressurssterke fosterfamilier, og hva de gjør for å lykkes i sitt omsorgsarbeid med barn. Det finnes en del forskning på ressurssterke fosterfamilier, forskning som blant annet har funnet ut at disse familiene er varme, rause og stabile, og inkluderer fosterbarna i hjemmet sitt (Hustad, 2017 s. 100) (Berrick, Shauffer, & Rodriguez, 2011 s. 277). Det er derimot lite forskning som viser til fosterhjemsarbeid med retning mot ressursorienterte teorier, som helsefremmende arbeid og den salutogene helsemodellen (Green, Tones, Cross, & Woodall, 2019) (Antonovsky, 1979, 2012).\n\n\n\nSeks fosterfamilier ble intervjuet ved bruk av semistrukturert intervjuguide. Utvalget ble plukket ut av forskjellige barneverntjenester som vurderte disse familiene som ressurssterke. Informasjonen ble analysert gjennom Systematic Text Condensation - STC, beskrevet i Malterud (Malterud, 2017 s. 97-116). En kvalitativ studie ble valgt for å få vite mer om menneskelige egenskaper, erfaringer, opplevelser, tanker, forventinger, motiver og holdninger (Malterud, 2017 s. 31). Gjennom å velge denne metoden var målet å kunne ha mulighet til å gå i dybden sammen med fosterforeldrene i intervjuene, for i å innhente rikelig med relevant informasjon.\n\n\n\nFunnene i denne studien viser hva de utvalgte fosterfamiliene mente var viktige ressurser i sitt fosterhjemsarbeid. Hovedfunnene i studien var at fosterforeldrene har ressurser til å skape sterke bånd og inkludere barna i familien. De mener det var en forutsetning for å lykkes med å utvikle barna til å bli jevnstilte med de andre familiemedlemmer, inkludert familiens egne barn. Fosterfamilien og fosterforeldrene var opptatt av å endre barnets adferd slik at barna kan fungere i familien og på andre arenaer. Fosterforeldrene oppga at det var tidkrevende, men givende å se barna endre seg og fungere godt i hverdagen. Det kom også tydelig frem at fostermødrene var de som stod for planlegging, tilrettelegging og ofte stod for den nære, myke omsorgen i familien. Fosterfedrene fremsto som flinke til å håndtere stressituasjoner, var ofte klare og tydelige i grensesettingssituasjoner og i møter. Parene opplevede å være gode til å støtte hverandre på forskjellig vis i hverdagen. Til slutt trakk fosterforeldrene frem egne ressurser til å samarbeide med hverandre og eksterne samarbeidspartnere som viktig for å lykkes med omsorgsoppdraget.\n\n\n\nHelsefremmende arbeid og den salutogene helsemodellen er teorier som er knyttet til hverandre ved å ha fokus på mennesker og gruppers ressurser. Teoriene blir behandlet separat i oppgaven, siden de har litt ulikt innhold. Noe som blir sett på i oppgaven, om helsefremmende orientering, er at fundamentale grunnleggende rammer som det står om i Ottawa-charteret - som mat, husly, økonomi og et godt politisk styresett - er grunnleggende momenter for å ivareta fosterfamiliens ressurser til å utvikle barna. Videre kan det tenkes at man kan bruke setting og settingstilnærminger som tilnærming og arbeidsform for å styrke fosterfamilier og barnas ståsted ytterligere i fosterhjemsarbeidet. I den salutogene tilnærmingen til funnene kan det tolkes som at fosterforeldrene i studien hadde en sterk opplevelse av sammenheng (OAS). Fosterforeldrene ga informasjon om hvordan de gjorde hverdagen både begripelig, håndterbar og meningsfull. Det gjorde at de også hadde motstandsressurser som fungerte når de trengte dem, ved blant annet å regulere og sette grenser for barna og seg selv, vise kjærlighet, samarbeide godt innad i familien og utad mot samarbeidspartnere.\n\n\n\nUt fra mine funn bør det gjøres videre forskning på fosterhjemsarbeid i et salutogent og/eller helsefremmende lys, for å bidra til å skape bedre fosterhjem.\n\n\n\nNøkkelord: Fosterfamilier, fosterhjem, fosterforeldre, helsefremmende arbeid og salutogenese.
Récupéré en direct depuis OpenAlex et désinversé. Les résumés ne sont pas conservés dans cette base de données : les index inversés représentent 8,6 Go des 9,3 Go de texte de la base, et le serveur dispose de 13 Go libres.
Comment cette classification a été obtenuedéplier
Prédiction machine sur la base complète
Imitation des enseignantsNi prévalence calibrée, ni vérité terrain. Validation humaine à venir. Le volet Gemma est une étiquette directe du modèle pour chaque travail de la base, lue sur la notice réduite au titre. Le volet Codex est un classifieur appris des 10 348 étiquettes directes de Codex et calibré sur les taux pondérés de l'échantillon; les champs sans appui suffisant ne portent aucun appel Codex. Le mode candidate est l'union des deux volets; le consensus est leur intersection. Ces sorties portent le statut machine_predicted_unvalidated et ne sont pas des étiquettes humaines.
Scores du classifieur distillé par catégorie (deux têtes)
| Catégorie | Codex | Gemma |
|---|---|---|
| Métarecherche | 0,009 | 0,024 |
| Méta-épidémiologie (sens strict) | 0,001 | 0,000 |
| Méta-épidémiologie (sens large) | 0,001 | 0,001 |
| Bibliométrie | 0,003 | 0,003 |
| Études des sciences et des technologies | 0,005 | 0,003 |
| Communication savante | 0,006 | 0,007 |
| Science ouverte | 0,001 | 0,006 |
| Intégrité de la recherche | 0,002 | 0,003 |
| Charge utile insuffisante (le modèle a refusé de juger) | 0,079 | 0,018 |
Scores machine (provisoires)
Les deux têtes enseignantes du modèle étudiant, lues sur ce travail. Un score ordonne la base pour la relecture; il n'affirme jamais une catégorie, et le statut de validation accompagne chaque rangée tel quel.
Scores de référence d'un modèle non mature (critères de maturité non atteints, 7 itérations). Un score ordonne; il n'affirme jamais une catégorie.
score_only:v0-immature-baseline · tel quel depuis la passe de notation : score_only signifie que le nombre peut ordonner les travaux, et qu'aucune étiquette de catégorie n'en découleClassification
machine, non validéePrédiction automatique; un appel candidat d’une seule source (Gemma direct ou Codex distillé), pas un consensus.
Le détail, modèle par modèle et score par score, se trouve en fin de page sous « Comment cette classification a été obtenue ».