Utstillingen som formidlingsverktøy : Landsforbundet Norsk Brukskunst 1945-1960
Notice bibliographique
Résumé
I etterkrigstiden var Landsforbundet Norsk Brukskunst (tidligere Foreningen Brukskunst) en sentral organisasjon i det norske designmiljøet. De arbeidet både nasjonalt og internasjonalt for å fremme norsk brukskunst. Målet var å høyne den estetiske og bruksmessige kvalitet på norske håndverks- og industriprodukter, og gjennom opplysningsvirksomhet vekke forståelse for dette arbeidets kulturelle og sosiale betydning.\nDette er en todelt oppgave, hvor den første delen er en designhistorisk redegjørelse for Landsforbundet Norsk Brukskunsts virksomhet fra 1945 til 1960. I tillegg til å redegjøre for oppstarten etter krigen, den aktive rollen organisasjonen hadde i gjenreisningsarbeidet etter krigen, og det nære forholdet til staten, har jeg sett på de ulike sidene ved Brukskunsts mangfoldige formidlingsarbeid i perioden.\nI oppgavens andre del er utstillingen som formidlingsverktøy sentral. Her redegjør jeg nærmere for flere ulike utstillinger brukskunstbevegelsen deltok i nasjonalt og internasjonalt på midten og slutten av 1950-tallet.\nUtstillingene er en sentral del av Brukskunsts arbeid i denne perioden, og er spesielt viktige fordi de var en fysisk presentasjon av organisasjonens ideer. Det var her de fikk satt sine tanker om formgiving og boliginnredning ut i live. Utstillingene, er på lik linje med annen formgiving, er et produkt av sin tid.\nI det tredje kapittelet undersøker jeg høstmønstringer arrangert av Foreningen Brukskunst i Oslo i 1955, 1957 og 1958. Høstmønstringen var fra 1947 til 1960 en årlig begivenhet som presenterte nye produkter og ideer til hjemmets utforming av Brukskunsts medlemmer. Utstillingene bestod gjerne av realistiske interiører som skulle ha en veiledende funksjon for publikum, og gjenstander utstilt i enkle, moderne montre. Høstmønstringene var blant de største utstillingene som ble produsert her hjemme i disse årene, og skulle fungere som en inspirerende arena både for fagmann og husmor.\nTemaet for det fjerde kapittelet er de største utstillingene det norske designmiljøet deltok på utenfor landets grenser i samme tidsrom. ”Design in Scandinavia”, vandreutstillingen i USA og Canada fra 1954-57, den X. Triennalen i Milano 1954, H55 i Helsingborg 1955, den XI. Triennalen i Milano 1957, og Formes Scandinaves i Paris 1958. Dette er utstillinger produsert både av Brukskunst, ID-Gruppen og Arne Korsmo, med og uten statsstøtte. Jeg undersøker hva disse faktorene har å si for utstillingenes uttrykk, forsøker å stadfeste hva som skiller Brukskunsts utstillinger fra de andre.
Récupéré en direct depuis OpenAlex et désinversé. Les résumés ne sont pas conservés dans cette base de données : les index inversés représentent 8,6 Go des 9,3 Go de texte de la base, et le serveur dispose de 13 Go libres.
Comment cette classification a été obtenuedéplier
Prédiction machine sur la base complète
Imitation des enseignantsNi prévalence calibrée, ni vérité terrain. Validation humaine à venir. Le volet Gemma est une étiquette directe du modèle pour chaque travail de la base, lue sur la notice réduite au titre. Le volet Codex est un classifieur appris des 10 348 étiquettes directes de Codex et calibré sur les taux pondérés de l'échantillon; les champs sans appui suffisant ne portent aucun appel Codex. Le mode candidate est l'union des deux volets; le consensus est leur intersection. Ces sorties portent le statut machine_predicted_unvalidated et ne sont pas des étiquettes humaines.
Scores du classifieur distillé par catégorie (deux têtes)
| Catégorie | Codex | Gemma |
|---|---|---|
| Métarecherche | 0,001 | 0,002 |
| Méta-épidémiologie (sens strict) | 0,000 | 0,000 |
| Méta-épidémiologie (sens large) | 0,000 | 0,000 |
| Bibliométrie | 0,001 | 0,002 |
| Études des sciences et des technologies | 0,003 | 0,002 |
| Communication savante | 0,003 | 0,001 |
| Science ouverte | 0,001 | 0,002 |
| Intégrité de la recherche | 0,001 | 0,001 |
| Charge utile insuffisante (le modèle a refusé de juger) | 0,025 | 0,003 |
Scores machine (provisoires)
Les deux têtes enseignantes du modèle étudiant, lues sur ce travail. Un score ordonne la base pour la relecture; il n'affirme jamais une catégorie, et le statut de validation accompagne chaque rangée tel quel.
Scores de référence d'un modèle non mature (critères de maturité non atteints, 7 itérations). Un score ordonne; il n'affirme jamais une catégorie.
score_only:v0-immature-baseline · tel quel depuis la passe de notation : score_only signifie que le nombre peut ordonner les travaux, et qu'aucune étiquette de catégorie n'en découleClassification
machine, non validéePrédiction automatique; un appel candidat d’une seule source (Gemma direct ou Codex distillé), pas un consensus.
Le détail, modèle par modèle et score par score, se trouve en fin de page sous « Comment cette classification a été obtenue ».