Bibliographic record
Abstract
Artikkelen har fokus både på omsorgens uttrykk og vilkår. Empirisk har den et utgangspunkt i et pågående internasjonalt forskningsprosjekt som forfatteren er en del av, og der ulike aspekter ved 27 sykehjem utforskes på tvers av seks ulike land siden 2010, landene Canada, USA, Storbritannia, Tyskland, Sverige og Norge, samt forfatterens feltarbeid i norske sykehjem i perioden 1988 til 2024. Ett av disse aspektene har med arkitektoniske og materielle omgivelser å gjøre, der klær og klesdrakt synes å spille en stor rolle i det daglige livet for beboere så vel som for pårørende og personalet. Gjennom en drøfting av den allmennmenneskelige betydningen av klær og materielle omgivelser demonstrerer jeg viktigheten av klesstell og påkledning i en sykehjemskontekst. Jeg argumenterer for at et fokus på klær og klesdrakt er viktig fordi sykehjemsbeboeren minst av alt er en person med skrøpelighet og sykdomsdiagnoser, og først og fremst er en person med en bredde av erfaringer, vaner, smak og mål og med en rekke ulike sosial identiteter. Hvordan beboerne til enhver tid er kledd, er et tydelig estetisk og sanselig uttrykk for god eller dårlig omsorg. Nest etter mat og måltider er klær og klesdrakt det største og viktigste samtaleemnet både for beboere, pårørende og personale. I hvilken grad klær behandles omsorgsfullt, kan også knyttes til organisatoriske og materielle omgivelser, som, uten å determinere praksis, muliggjør og setter grenser for omsorg for beboernes kropp og klær, og dermed for beboerne selv. Det som ofte benevnes «personsentrert omsorg», som et alternativ til et pasientfokus med vekt på skrøpelighet, tilkortkommenhet og diagnoser, står ikke bare i større kulturelle og ideologiske sammenhenger, men også i nære organisatoriske og materielle sammenhenger. I artikkelen søker jeg å belyse slike sammenhenger, både igjennom teoretiske perspektiver og gjennom funn fra de nasjonale og internasjonale studiene.
Fetched live from OpenAlex and de-inverted. Abstracts are not stored in this database: the inverted indexes are 8.6 GB of the frame’s 9.3 GB of text, and the host has 13 GB free.
How this classification was reachedexpand
Full frame machine prediction
Teacher imitationNot calibrated prevalence, not ground truth. Human validation pending. The Gemma side is a direct model label for every work in the frame, read from the title-only record. The Codex side is a classifier learned from the 10,348 direct Codex labels and calibrated to design-weighted sample rates; fields without enough sample support carry no Codex call. Candidate is the union of the two sides; consensus is their intersection. These outputs are machine_predicted_unvalidated and are not human labels.
Distilled classifier scores by category (both heads)
| Category | Codex | Gemma |
|---|---|---|
| Metaresearch | 0.006 | 0.014 |
| Meta-epidemiology (narrow) | 0.001 | 0.001 |
| Meta-epidemiology (broad) | 0.001 | 0.001 |
| Bibliometrics | 0.002 | 0.003 |
| Science and technology studies | 0.007 | 0.005 |
| Scholarly communication | 0.021 | 0.009 |
| Open science | 0.002 | 0.008 |
| Research integrity | 0.004 | 0.007 |
| Insufficient payload (model declined to judge) | 0.119 | 0.042 |
Machine scores (provisional)
The two teacher heads of the student model, read on this work. A score orders the frame for review; it never asserts a category, and the validation status ships verbatim with every row.
Baseline scores from an immature model (maturity gate not passed, 7 training rounds). Scores rank; they never assert a category.
score_only:v0-immature-baseline · verbatim from the scoring run: score_only means the number may rank works, and no category label ships from itClassification
machine, unvalidatedMachine predicted; a candidate call from one source (direct Gemma or distilled Codex), not a consensus.
How this classification was reached, model by model and score by score, is at the end of the page under "How this classification was reached".