Å leve som døv i en hørende verden: norsk tegnspråk og det flerspråklige Norge
Bibliographic record
Abstract
Denne oppgaven har som formål å belyse situasjoner som eksemplifiserer audsime og diskriminering av tegnspråk i det norske samfunnet ut ifra et sosiolingvistisk perspektiv. Løkken & Ringsø (2013) presenterer blant annet to situasjoner, hvor den ene situasjonen handler om at en døv pasient forsøkte å kommunisere at han hadde vondt i magen, men fikk servert et par brødskiver istedenfor som følge av kommunikasjonssvikt, og den andre situasjonen handler om en annen døv pasient som gjentatte ganger bad om tolk uten at de ansatte bestilte det, på tross av at hun har rett til tolketjeneste i slike sammenhenger. Disse eksemplene understreker hvordan språkholdninger, språkideologier og såkalt audisme, altså vurderingen av en persons intelligens og suksess basert på dens evne til å kommunisere i et samfunn som tilrettelegges de hørende, fører til at pasientene ikke får oppfylt sine rettigheter og behov. Andre observasjoner som understreker hvordan makt og språkideologier har en negativ innvirkning på den døve personens språk og identitet, baserer seg på mitt egenerfarte møte med en eldre tegnspråkbruker som har – av ansatte på eldrehjemmet han bor i - blitt antatt å være dement og ikke i stand til å kommunisere som følge av at han har levd et langt liv som døv etter de hørendes premisser. Den eldre mannen har blitt utsatt for grov audisme, og situasjonen eksemplifiserer særlig forholdet mellom språk og makt. Hørselshemning er i utgangspunktet ingen hemning, men ettersom samfunnet er tilrettelagt og organisert etter den hørende majoriteten, så fungerer det likevel som en hemning i form av et sosialt konsturert avvik.
Fetched live from OpenAlex and de-inverted. Abstracts are not stored in this database: the inverted indexes are 8.6 GB of the frame’s 9.3 GB of text, and the host has 13 GB free.
How this classification was reachedexpand
Full frame machine prediction
Teacher imitationNot calibrated prevalence, not ground truth. Human validation pending. The Gemma side is a direct model label for every work in the frame, read from the title-only record. The Codex side is a classifier learned from the 10,348 direct Codex labels and calibrated to design-weighted sample rates; fields without enough sample support carry no Codex call. Candidate is the union of the two sides; consensus is their intersection. These outputs are machine_predicted_unvalidated and are not human labels.
Distilled classifier scores by category (both heads)
| Category | Codex | Gemma |
|---|---|---|
| Metaresearch | 0.003 | 0.008 |
| Meta-epidemiology (narrow) | 0.001 | 0.001 |
| Meta-epidemiology (broad) | 0.001 | 0.001 |
| Bibliometrics | 0.001 | 0.001 |
| Science and technology studies | 0.008 | 0.013 |
| Scholarly communication | 0.016 | 0.012 |
| Open science | 0.001 | 0.009 |
| Research integrity | 0.004 | 0.006 |
| Insufficient payload (model declined to judge) | 0.034 | 0.008 |
Machine scores (provisional)
The two teacher heads of the student model, read on this work. A score orders the frame for review; it never asserts a category, and the validation status ships verbatim with every row.
Baseline scores from an immature model (maturity gate not passed, 7 training rounds). Scores rank; they never assert a category.
score_only:v0-immature-baseline · verbatim from the scoring run: score_only means the number may rank works, and no category label ships from itClassification
machine, unvalidatedMachine predicted; a candidate call from one source (direct Gemma or distilled Codex), not a consensus.
How this classification was reached, model by model and score by score, is at the end of the page under "How this classification was reached".