Fristforlengelsesregulering i tilvirkningskontrakter - en komparativ analyse
Bibliographic record
Abstract
INNLEDNING 1.1 Introduksjon til tema, problemstilling og avgrensing Oversittelse av nærmere bestemte frister er et vanlig problem i tilvirkningsprosjekter.Objektene som skal leveres i tilvirkningsprosjekter er ofte kompliserte, omfattende og skal i hovedsak konstrueres fra grunnen av.Tilvirkingsperioden kan gå over lang tid, og det er som regel flere deltakere involvert.Videre kan det også inntreffe forhold eller hendelser som gjør at prosjektet eller kravene til tilvirkningsobjektet endrer seg.Tilvirkningsprosjektenes natur innebærer at det fins et behov for kontraktsregulering av situasjonen der nærmere angitte frister av forskjellige grunner ikke nåes.Det er tilvirker som skal levere, og utgangspunktet er dermed at det er han som har fremdriftsrisikoen.Dersom tilvirker oversitter angitte frister i den aktuelle kontrakt vil han i utgangspunktet være forsinket i sin ytelse, og forsinkelsesansvar blir aktuelt.Men på grunn av en rekke omstendigheter vil ikke dette alltid være en rimelig eller hensiktsmessig løsning.Der tilvirker for eksempel blir rammet av forhold som uforutsigbare naturkatastrofer vil den alminnelige kontraktsrettslige løsningen både i Norge og i de fleste andre deler av verden være at tilvirker blir unnskyldt fra sitt forsinkelsesansvar.Videre vil de fleste kontraktsrettslige løsninger heller ikke anse det for rimelig dersom tilvirker skulle bli holdt ansvarlig for sin forsinkelse der det er bestillers forhold som er årsak til at tilvirker ikke når sin frist etter kontrakten.Temaet og problemstillingen for oppgaven er hvilke forhold som fører til rettslig krav på fristforlengelse sett med tilvirkers øyne.Hovedfokus for denne avhandlingen vil ligge på forhold som skyldes bestiller, nærmere bestemt bestillers medvirkningsplikter.I avhandlingen redegjøres det også for fristforlengelse generelt og ulike systemer ved fristforlengelse.Som ledd i en naturlig utvikling fokuserer avhandlingens del fem på hvilke 2 rettsvirkninger som følger dersom vilkårene for fristforlengelse foreligger.Avslutningsvis foretas det en generell og oppsummerende vurdering av de ulike kontraktsrettslige løsningene.Det rettslige grunnlag og analyseverktøy når det gjelder tilvirkers krav på fristforlengelse er sentrale standardkontrakter på forskjellige områder for tilvirkning.De utvalgte standardkontraktene er: Norsk Fabrikasjonskontrakt 07, 1 LOGIC General Conditions of Contract (Including Guidance Notes) for Construction, edition 2, 2 NS 8405 Norsk bygge-og anleggskontrakt, 3 FIDIC Conditions of Contract for Construction for Building and Engineering Works 4 og Standard Form Skipsbyggingskontrakt 2000 5 .Kontraktene suppleres også av alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper i tillegg til preseptorisk lovgivning.Dette innebærer at tilvirkers krav på fristforlengelse kan følge av andre rettsgrunnlag enn kontraktene selv.I denne sammenhengen er det særlige avtalelovens § 36 og læren om bristende forutsetninger som vil være aktuelt i norsk sammenheng.Fokuset for denne oppgaven ligger imidlertid ikke på alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper eller preseptorisk lovgivning under en nærmere angitt jurisdiksjon.Det sentrale er standardkontraktenes håndtering av fristforlengelse, og svaret på oppgavens 1 For en nærmere redegjørelse av kontraktens tilblivelseshistorie, se Kaasen 2006 s. 23-30 i forhold til forgjengeren NF 05 2 Nærmere om LOGIC i kontraktens "background" og LOGIC Guidance notes.Se også Kaasen 2006 s. 59-60 3 Nærmere om NS 8405 blant annet i Marthinussen m.fl 2006 s. 49-50 4 Se blant annet Glover 2006 s. xiii-xxvi for en nærmere redegjørelse av kontraktens historikk.5 Se blant annet Meland 2006 s. 13-14
Fetched live from OpenAlex and de-inverted. Abstracts are not stored in this database: the inverted indexes are 8.6 GB of the frame’s 9.3 GB of text, and the host has 13 GB free.
How this classification was reachedexpand
Full frame machine prediction
Teacher imitationNot calibrated prevalence, not ground truth. Human validation pending. The Gemma side is a direct model label for every work in the frame, read from the title-only record. The Codex side is a classifier learned from the 10,348 direct Codex labels and calibrated to design-weighted sample rates; fields without enough sample support carry no Codex call. Candidate is the union of the two sides; consensus is their intersection. These outputs are machine_predicted_unvalidated and are not human labels.
Distilled classifier scores by category (both heads)
| Category | Codex | Gemma |
|---|---|---|
| Metaresearch | 0.002 | 0.004 |
| Meta-epidemiology (narrow) | 0.001 | 0.001 |
| Meta-epidemiology (broad) | 0.001 | 0.003 |
| Bibliometrics | 0.002 | 0.003 |
| Science and technology studies | 0.001 | 0.001 |
| Scholarly communication | 0.007 | 0.003 |
| Open science | 0.001 | 0.002 |
| Research integrity | 0.001 | 0.002 |
| Insufficient payload (model declined to judge) | 0.042 | 0.010 |
Machine scores (provisional)
The two teacher heads of the student model, read on this work. A score orders the frame for review; it never asserts a category, and the validation status ships verbatim with every row.
Baseline scores from an immature model (maturity gate not passed, 7 training rounds). Scores rank; they never assert a category.
score_only:v0-immature-baseline · verbatim from the scoring run: score_only means the number may rank works, and no category label ships from itClassification
machine, unvalidatedMachine predicted; a candidate call from one source (direct Gemma or distilled Codex), not a consensus.
How this classification was reached, model by model and score by score, is at the end of the page under "How this classification was reached".