Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets- og høgskolesektoren? : en casestudie av departementets tildelingsbrev og institusjonenes strategiske adferd fra 2003 - 2011

Oppgaven undersøker hvordan statlig styring i universitets- og høgskolesektoren vises\ngjennom tildelingsbrevene etter innføringen av Kvalitetsreformen fra 2003–2011. Den ser\nogså på institusjonenes strategiske adferd gjennom å analysere iverksetting av tiltak. Formålet\ner å analysere om styringen går fra tradisjonell sentralplanlegging mot strategisk\nresultatstyring, og om vi finner en sammenheng mellom styring og strategi? Gjennom\nKvalitetsreformen fikk universitetene og høgskolene økte frihetsgrader. Det oppstår da\nspørsmål om balansen mellom statlig styring og kontroll, og institusjonenes selvstendighet og\nhandlingsrom.\nOppgaven er en case-studie der vi undersøker seks universiteter og høgskoler som er valgt ut\npå bakgrunn av type, størrelse, geografisk plassering og representativitet i forhold til endring i\ninstitusjonskategorier. Departementets styring er analysert gjennom tildelingsbrevene i lys av\nteori knyttet til sentralplanleggig og strategisk resultatstyring. Strategisk adferd er analysert\nmed utgangspunkt i universitetene og høgskolenes årsrapporter. Her har vi benyttet et\nteoretisk rammeverk som vektlegger endring i tiltak innen tjenester, marked og struktur, og\nkategoriserer institusjonene etter strategisk stilling som forsvarer, uforsker eller etternøler.\nFunnene viser at universiteter og høgskoler i perioden ikke ble styrt etter mål- og\nresultatstyring i teoriens forstand, til tross for at det var fremstilt slik. Empirien viste at\nsentralplanlegging, særlig i form av aktivitets- og oppgavestyring, holdt seg sterk i hele\nperioden, men at resultatstyring ble innført fra 2007. Analysen av strategisk adferd viste at\ninstitusjonene inntok ulike strategiske posisjoner i perioden og at innflytelsen fra styring\ngjennom tildelingsbrevene var lav. Av dette slutter vi at det kan diskuteres om tradisjonell\noperativ styring passer for institusjoner med stor frihetsgrad. Vi anbefaler at departementet\nrendyrker sin eierstyring med tydelige visjoner og strategier, og at det blir færre mål og løsere\nkobling mellom departement og institusjon, men at evalueringer og strategiske diskusjoner\nstyrkes. Dette innebærer at universitetene og høgskolene må arbeide med egen\nvirksomhetsstyring, og at strategier bør følges opp og iverksettes gjennom tiltak.

Fetched live from OpenAlex and de-inverted. Abstracts are not stored in this database: the inverted indexes are 8.6 GB of the frame’s 9.3 GB of text, and the host has 13 GB free.